Drawings and paintings by Sevensen

Dette portrettet gjorde jeg i 1992, av min venn og allsidig kunster, Triztan Vindtorn.

Vi delte senest noen liter vin og mange hysteriske minner, under mitt besøk i vår hjemby, Drammen, på våren 2008.

Jeg noterte da, med en viss tilfredshet, med referanse til dette bildet, at min venn og mektig poet, begynner å ligne mer og mer på seg selv, etter hvert som årene svinner hen bak oss.

Han skryter forresten fortsatt om at tok meg i handbak, kort tid etter at jeg gjorde dette bilde... noe som selvsagt er ren forbannet løgn!

Med utilsløret begeistring og tilnærmet total mangel på beskjedenhet, dukker jeg her fram med noen av mine egene utfoldelser med penn, stifter og koster av ymse slag. Min gamle tegnelærer, Reidar Lampe, mente forøvrig i sin tid, at jeg skulle vandre kunstens vei. Imidlertid ble slik vei stoppet av min fars hysteriske pekefinger om, at kunstnere lever et kummerlig kort og elendig liv, med frost, sult, kvinnfolk, og rødvinsfyll uten ende. - "Et liv som kun noen ganske få jævler med særs gode gener (og rike foreldre) overlever," var hans siste ord i sakens anledning.
Tja, det var nok til at jeg ikke fulgte den vei som kunstmaler Lampe hadde staket ut for meg.... og godt var det... all den tid jeg ikke hadde rike foreldre. Men forøvrig, når jeg ser meg tilbake, har mitt liv hatt innslag av alle ingredienser som min far tilla en kunstners liv. Dog... kort og elendig har det ikke vært... og jeg forsøker fortsatt å stå fram i manndom og villskap... etter beste evne. ;-)

Et par colorerte penn/blyant tegninger, hentet fra en mengde illustrasjoner jeg er i ferd med å utføre for en spansk bekjent, som arbeider med en ny bok for undervisning i spansk.

Motivene er hentet fra Altea, og er gjengitt her i ca. 1:1

Et hav malt med acrylic paint on canvas, på begynnelsen av nitt-tallet.
Jeg gjorde noen bilder med acryl en tid, men ble aldri fortrolig med det. Acryl er simpelthen for kjapp for meg.
Dette er det eneste jeg har igjen - resten er gitt bort - og det henger på vårt soveværelse, hvor det minner om mange, lange, og fine seilaser.

En utgave av Vindorn etter at PC'n har grepet fatt i et portrett jeg gjorde av min venn for noen år tilbake. En sommer da han seilte fender og fokkeslask ombord hos meg, på en ferd ned til blide Skagen.

Der skal legges til, at den robuste poeten steg i land og slingret opp til nærmeste vertshus som fullbefaren styrmann... med meg på slep.

Det var forøvrig i løpet av den påfølgende natt, at han drømte om å ha tatt skipperen i handbakk.

Men han er jo viden berømt for sin livlige fantasi... også i våken tilstand.

A salut mi amigo!

Bildet til høyre er en digresjon på et sett, men rant meg i hu etter at jeg skriblet ned noen ord om min fars syn på kunstneres liv og skjebne i rødvinens verden.
Damen i midten, er min oldemor, som er flankert av min søster og meg oppe i Hallingdal, og året er 1947. Hun rakk å bli 96 år innen hun sovnet hen under

melking av sin siste ku, og det sies at hennes grep om pattene - selv etter at døden hadde inntruffet - var så sterkt, at Dagros hadde problemer med å sparke seg løs. Genetisk sett, tror jeg derfor at jeg hadde hatt muligheter til å overleve som kunstmaler.

Bildet er fra tidlig vår i øst Friesland. Et uendelig flatt landskap som beskrives vel med et ordspråk fra regionen: "Du kan se til frokost, hvem som kommer til aftens." :-)

80x60cm - Oil on canvas - 1992

Den som har vokst opp med fjell, daler og fjorder, vil alltid ha visse problemer med å finne seg helt til rette i Friesland, vil jeg tro.
Slik er det i alle fall med meg, og det er særlig fjell jeg savner i det uendelige, langstrakte lanskapet.
Når det er sagt, må jeg raskt legge til, at selvsagt finnes der idyll i fleng, som det gjør i alle landskap.
Men, uten fjell, finner jeg det vanskelig å orientere seg... og jeg har derfor roret meg bort fra tid til annen... særlig de første årene, da alle stedsnavn var ukjente. :-)