en mann uten hyre

For Norge er ikke Globalisering noe nytt. I alle fall ikke for de som har levet livet i den maritime sektor av arbeidslivet. Det begynte med at rederiene flagget ut sine skuter, og så begynte de å hyre på mannskap fra andre land som seilte for lavere hyre, og etter hvert ble det også offiserer fra "billigere land". Dermed begynte selve kjernen i det maritime "miljø" i Norge å forsvinne, og etter hvert begynte alle som leverte utstyr og tjenester til den "norske" flåten også å forsvinne. Noen flyttet til lavkost land mens andre døde stille hen. Til sist ble det igjen noen få produsenter av produkter på et svært høyt teknologisk nivå, men selv de vil til slutt forsvinne... som en følge av globaliseringen... utflaggingen av den maritime sektor... for det dreier seg jo om profitt.... og for sjømannen og svært mange som hadde sitt arbeid innen den maritime sektor, dreide det seg om jobben som forsvant.... men kanskje enda viktiger.... tap av uendelig verdifull og kunnskapsrik arbeidskraft.

Et ansikt så magert og furet,
med øyne som utdødde vann
En skjelvende neve rundt glasset;
en halvgammel, slagen, en mann

Han satt som en skygge i hjørnet,
glasset var tomt han var blakk.
En mann uten job og aleine;
en mann uten øl på en krakk

Han satt der og tenkte på livet,
på åra som løpte i fra'n
Han trudd'ikke lenger på noe,
ei heller på gud eller fa'n

Han gjømte seg bort der i mørket.
for alle og alt og seg sjøl.
Livet var blitt som en seilas på,
ei skute i storm uten kjøl

Som kvisa på samfunnets rumpe,
dør'n langsomt i køen på land.
Skip har nå mannskap fra "Polen".
Nå hyres ei nordmenn som han.