Jeg skriver deg et brev, som jeg håper kommer fram.
Jeg har ankra i bukt tett opp til stranda.
Etter førti døgn i sjøen var det godt å finne havn,
utpå havet blåser østavind forbanna.
Det er synd du ikke ble med, og jeg tenker på deg her;
har flaska med litt rødvin ned ved beinet.
Hu køya tidlig katta, så jeg sitter for meg sjøl,
og tenker litt med rødvin helt aleine.
Vel aleine er jeg ikke det er månelyst og godt
og i bukta danser lyset fra ei stjerne.
Og bølger klukker gla’, mot skrog på vei mot land,
på veien inn fra stormen i det fjerne.
Jeg måtte seile ut min venn, jeg måtte bare vekk.
Jeg klarte ikke lenger være med på,
forsøplingen av verden; både lufta, hav og land.
Jeg må gjøra no’ og ikke bare se på.
Amazonas ropte på meg, og du veit hun trenger hjelp.
Jeg slår lag der med to fine gamle venner.
To som kjemper for naturen, ja for livet og for alt,
i den kampen som jeg veit du også kjenner.
...... epilog
Men han nådde ikke floden, havet ville ikke det.
Havet tok min venn; symbolet og et minne.
En mann som satsa livet, og alt han hadde her,
i en kamp som vi må kjempe for... og vinne!
Jeg har ankra i bukt tett opp til stranda.
Etter førti døgn i sjøen var det godt å finne havn,
utpå havet blåser østavind forbanna.
Det er synd du ikke ble med, og jeg tenker på deg her;
har flaska med litt rødvin ned ved beinet.
Hu køya tidlig katta, så jeg sitter for meg sjøl,
og tenker litt med rødvin helt aleine.
Vel aleine er jeg ikke det er månelyst og godt
og i bukta danser lyset fra ei stjerne.
Og bølger klukker gla’, mot skrog på vei mot land,
på veien inn fra stormen i det fjerne.
Jeg måtte seile ut min venn, jeg måtte bare vekk.
Jeg klarte ikke lenger være med på,
forsøplingen av verden; både lufta, hav og land.
Jeg må gjøra no’ og ikke bare se på.
Amazonas ropte på meg, og du veit hun trenger hjelp.
Jeg slår lag der med to fine gamle venner.
To som kjemper for naturen, ja for livet og for alt,
i den kampen som jeg veit du også kjenner.
...... epilog
Men han nådde ikke floden, havet ville ikke det.
Havet tok min venn; symbolet og et minne.
En mann som satsa livet, og alt han hadde her,
i en kamp som vi må kjempe for... og vinne!
På "Sheppard's Marina" i Gibraltar, traff jeg en gang en venn og tidligere studiekamerat. Det var høsten 1987. Han var underveis mot Kanariøyene, for videre seilas til Brazil, og jeg var underveis inn i Middelhavet. -"Middelhavet er bare ræva," sa han, Sett kjølen din tell salgs her på Sheppard's og seil vestover me' meg... Brazil mann!... Amazonas!... gi fa'n i Middelhave'!"
Vi hadde en heller fuktig natt sammen, og dagen der på påstod min venn at jeg hadde mønstret på hos han i fire-fem tiden før vi køyet. Muligens var det sant... hmmm?... jeg ser ikke bort fra det... i animert tilstand sies der så mangt...
Men, uansett, sant eller ikke, dagen der på hadde en frisk vesta som bød på fin lens østover og inn i Middelhavet, så jeg satte mine seil og sa farvel til min venn, med ønsker om "fair winds and happy sailing".
I desember samme året, fikk jeg et brev fra han, som han hadde skrevet da han hadde ankret opp i ei lun bukt ytters i Baia de Barajò. Jeg har aldri hørt fra han siden, og brevet ga opphav til denne visa.
Vi hadde en heller fuktig natt sammen, og dagen der på påstod min venn at jeg hadde mønstret på hos han i fire-fem tiden før vi køyet. Muligens var det sant... hmmm?... jeg ser ikke bort fra det... i animert tilstand sies der så mangt...
Men, uansett, sant eller ikke, dagen der på hadde en frisk vesta som bød på fin lens østover og inn i Middelhavet, så jeg satte mine seil og sa farvel til min venn, med ønsker om "fair winds and happy sailing".
I desember samme året, fikk jeg et brev fra han, som han hadde skrevet da han hadde ankret opp i ei lun bukt ytters i Baia de Barajò. Jeg har aldri hørt fra han siden, og brevet ga opphav til denne visa.
til front siden
viser, dikt og poesi
Brandulph, i Skagen, 1992
Brevet